Om Rikslønnsnemnda
Rikslønnsnemnda er en fast voldgiftsnemnd som oppnevnes av Regjeringen med hjemmel i lønnsnemndloven. Rikslønnsnemnda behandler tvister om hva som skal bli innholdet i en ny eller endret tariffavtale. En kjennelse fra Rikslønnsnemnda har samme virkning som en tariffavtale.
Frivillig lønnsnemnd
Dersom en arbeidstakerorganisasjon og en arbeidsgiver/arbeidsgiverorganisasjon er uenige om hva som skal bli innholdet i en ny eller endret tariffavtale, kalles dette en interessetvist.
Dersom partene i en interessetvist ønsker at konflikten skal bli løst ved avgjørelse fra Rikslønnsnemnda, kalles dette frivillig lønnsnemnd.
Fra den første lønnsnemndloven ble vedtatt i 1952 er det gjennomført ca 70 frivillige lønnsnemnder i kommunal, statlig og privat sektor.
Tvungen lønnsnemnd
Ved uenighet om ny eller endret tariffavtale gjelder som hovedregel en fri rett til streik og lockout.
Samfunnet og berørte parter må i utgangspunktet tåle de ulemper som en arbeidskonflikt fører med seg. Dersom konflikten fører til fare for liv og helse eller andre alvorlige skader for samfunnet kan det likevel være aktuelt å gripe inn med tvungen lønnsnemnd.
Tvungen lønnsnemnd vedtas av Stortinget ved lov eller av regjeringen ved provisorisk anordning i hvert enkelt tilfelle. Avgjørelsen i arbeidskonflikten overlates til Rikslønnsnemnda, og nemndas kjennelse får virkning som tariffavtale mellom partene.
Fra den første lønnsnemndloven ble vedtatt i 1952 har ca 150 arbeidskonflikter endt med beslutning om tvungen lønnsnemnd.
Organisasjonsfrihet og retten til arbeidskamp
Norge er opptatt av å oppfylle landets folkerettslige forpliktelser og tilstreber at lovverk og praksis med tvungen lønnsnemnd er i samsvar med folkeretten.
Organisasjonsfriheten og retten til arbeidskamp er vernet i flere folkerettslige konvensjoner som Norge er bundet av. De mest sentrale er ILO-konvensjonene nr. 87 og nr. 98 og Den reviderte europeiske sosialpakt.
Ifølge ILOs fortolkningspraksis er inngrep i retten til arbeidskamp som hovedregel bare forenlig med prinsippene for organisasjonsfrihet når liv, helse eller personlig sikkerhet for hele eller deler av befolkningen settes i fare.
Sosialpakten tillater begrensninger som er fastsatt ved lov, og som er nødvendige til vern av offentlige interesser, den nasjonale sikkerhet og helse og moral i samfunnet.
Nemndas sammensetning i den enkelte sak
- Leder og to faste nøytrale medlemmer
- To faste medlemmer fra partene i arbeidslivet
- To medlemmer fra hver av partene
Medlemmer
Følgende medlemmer og varamedlemmer er oppnevnt til Rikslønnsnemnda for perioden 1. mars 2022 til 28. februar 2025:
Som faste nøytrale medlemmer:
Sorenskriver Liv Synnøve Taraldsrud, Kongsberg, leder
Seniorforsker Erling Barth, Oslo
Professor Bjørnar Borvik, Bergen
Som representant for arbeidstakerinteresser etter lønnsnemndloven:
1. nestleder i LO Sissel M. Skoghaug
Som personlige varamedlemmer:
2. nestleder i LO Steinar Krokstad
1. sekretær i LO Julie Lødrup, Oslo
LO-sekretær Terje Olav Olsson, Askim
LO-sekretær Trude Tinnlund, Fredrikstad
LO-sekretær Are Tomasgard, Sørum
LO-sekretær Kristin Sæther, Trondheim
Som representant for arbeidsgiverinteresser etter lønnsnemndloven:
Forhandlingsdirektør i NHO Jon Fladby Claudi, Oslo (ny)
Som personlige varamedlemmer:
1. Advokat i NHO Margrethe Meder, Oslo
2. Advokat i NHO Joakim Augeli Karlsen, Asker (ny)
3. Advokat i NHO Gro Øien, Rælingen
Som representant for tjenestemannsinteresser etter tjenestetvistloven:
Leder i LO Stat Egil André Aas, Ullensaker
Personlig varamedlem:
Leder i Norsk Tjenestemannslag Kjersti Barsok, Oslo
Som representant for statens interesser etter tjenestetvistloven:
Statens personaldirektør Gisle Norheim, Asker
Personlige varamedlemmer:
1. Fagdirektør Anne Elisabeth Wold Sæther, Oslo (ny)
2. Underdirektør Thomas Nordby Barth, Sandefjord (ny)
3. HR-sjef Brith-Anne Svartsund, Bodø (ny)