Om Rikslønnsnemnda

Frivillig lønnsnemnd

Dersom en arbeidstakerorganisasjon og en arbeidsgiver/arbeidsgiverorganisasjon er uenige om hva som skal bli innholdet i en ny eller endret tariffavtale, kalles dette en interessetvist.

Dersom partene i en interessetvist ønsker at konflikten skal bli løst ved avgjørelse fra Rikslønnsnemnda, kalles dette frivillig lønnsnemnd.

Fra den første lønnsnemndloven ble vedtatt i 1952 er det gjennomført ca 70 frivillige lønnsnemnder i kommunal, statlig og privat sektor.

Tvungen lønnsnemnd

Ved uenighet om ny eller endret tariffavtale gjelder som hovedregel en fri rett til streik og lockout.

Samfunnet og berørte parter må i utgangspunktet tåle de ulemper som en arbeidskonflikt fører med seg. Dersom konflikten fører til fare for liv og helse eller andre alvorlige skader for samfunnet kan det likevel være aktuelt å gripe inn med tvungen lønnsnemnd.

Tvungen lønnsnemnd vedtas av Stortinget ved lov eller av regjeringen ved provisorisk anordning i hvert enkelt tilfelle. Avgjørelsen i arbeidskonflikten overlates til Rikslønnsnemnda, og nemndas kjennelse får virkning som tariffavtale mellom partene.

Fra den første lønnsnemndloven ble vedtatt i 1952 har ca 150 arbeidskonflikter endt med beslutning om tvungen lønnsnemnd.

Organisasjonsfrihet og retten til arbeidskamp

Norge er opptatt av å oppfylle landets folkerettslige forpliktelser og tilstreber at lovverk og praksis med tvungen lønnsnemnd er i samsvar med folkeretten.

Organisasjonsfriheten og retten til arbeidskamp er vernet i flere folkerettslige konvensjoner som Norge er bundet av. De mest sentrale er ILO-konvensjonene nr. 87 og nr. 98 og Den reviderte europeiske sosialpakt.

Ifølge ILOs fortolkningspraksis er inngrep i retten til arbeidskamp som hovedregel bare forenlig med prinsippene for organisasjonsfrihet når liv, helse eller personlig sikkerhet for hele eller deler av befolkningen settes i fare.

Sosialpakten tillater begrensninger som er fastsatt ved lov, og som er nødvendige til vern av offentlige interesser, den nasjonale sikkerhet og helse og moral i samfunnet.

Nemndas sammensetning i den enkelte sak

• Leder og to faste nøytrale medlemmer
• To faste medlemmer fra partene i arbeidslivet
• To medlemmer fra hver av partene

Medlemmer

Følgende medlemmer og varamedlemmer er oppnevnt til Rikslønnsnemnda for perioden 1. mars 2022 til 28. februar 2025:

Som faste nøytrale medlemmer:

Sorenskriver Liv Synnøve Taraldsrud, Kongsberg, leder 
Seniorforsker Erling Barth, Oslo
Professor Bjørnar Borvik, Bergen

Som representant for arbeidstakerinteresser etter lønnsnemndloven:

1. nestleder i LO Sissel M. Skoghaug

Som personlige varamedlemmer:

2. nestleder i LO Steinar Krokstad
1. sekretær i LO Julie Lødrup, Oslo 
LO-sekretær Terje Olav Olsson, Askim
LO-sekretær Trude Tinnlund, Fredrikstad
LO-sekretær Are Tomasgard, Sørum
LO-sekretær Kristin Sæther, Trondheim 

Som representant for arbeidsgiverinteresser etter lønnsnemndloven:

Forhandlingsdirektør i NHO Jon Fladby Claudi, Oslo (ny)

Som personlige varamedlemmer:

1. Advokat i NHO Margrethe Meder, Oslo
2. Advokat i NHO Joakim Augeli Karlsen, Asker (ny) 
3. Advokat i NHO Gro Øien, Rælingen 

Som representant for tjenestemannsinteresser etter tjenestetvistloven:

Leder i LO Stat Egil André Aas, Ullensaker

Personlig varamedlem:
Leder i Norsk Tjenestemannslag Kjersti Barsok, Oslo 

Som representant for statens interesser etter tjenestetvistloven:

Statens personaldirektør Gisle Norheim, Asker

Personlige varamedlemmer:

1. Fagdirektør Anne Elisabeth Wold Sæther, Oslo (ny)
2. Underdirektør Thomas Nordby Barth, Sandefjord (ny)
3. HR-sjef Brith-Anne Svartsund, Bodø (ny)